Realitet Gutten 89 - Forblir anonym bak bloggen, Skriver om min bakgrunn og ting som opptar meg. Skriver om livet og mine skildringer om ting Mine opplevelser og mine tanker kommer også med Design by Julie Viktoria
Design by Julie Viktoria Design by Julie Viktoria

Mitt første møte med hjelpen

I vårt gode land Norge er det slik at skal du få hjelp så må du be om det, 
uten dette får du ikke noe hjelp, mange folk er kanskje litt som meg, at de tenker hjelpen får jeg bare hvis jeg blir verre i psyken eller fysisk. 
Folk kan jo se på en person at de trenger hjelp når en ruser seg men ingen sier ifra. 
Det finnes hjelp for alt men når det kommer til rus-avhengighet så er det bevist at man må bestemme selv og at hvis andre tar valget for deg
så fortsetter du å ruse deg, er man ikke bestemt på å slutte så betyr det at man ikke vil endre det man har eller er redd for hvordan ting forandres. 
Jeg kan ikke si at jeg har fasiten på hjelpen men jeg vil gjerne fortelle deg om hvordan min hjelp var og hvorfor jeg ønsket hjelp. 

Under behandlingen fikk jeg høre at folk flest ber om hjelp til å slutte med rusmidler, og den hjelpen heter overdose eller feildose.
Det ble også sagt at menn la seg inn i behandling når jobben forsvant, mens kvinner la seg i behandling når barna ble tatt fra barnevernet. 
cirka tyve prosent av disse hundre personene som la seg inn frivillig klarte å holde seg rusfri enten i tre år eller lengre. 
Selv var jeg på en tid der mitt rop om hjelp var overdose så og si hver gang jeg satte ett skudd i armen, 
men så fort jeg var ''ren'' i kroppen ønsket jeg ikke hjelpen som ble tilbudt på grunn av jeg var jo ren og nå kunne livet ordentlig begynne. 
så fort suget for rusmidler kom tilbake litt senere var jeg hektet. Ikke fordi jeg ville, men fordi smerten og psyken når stoffet skulle ut ikke var håndterlig og påkjenningen var for vondt så jeg valgte enkleste løsningen. 

Det folk ikke får beskjed om når de har lagt seg inn til behandling eller bedt legen om hjelp er at har de førerkort så forsvinner dette til man har levert rene prøver i 12 mnd, og for mange kan dette føles som en straff når det er det eneste man har og forholde seg til i hverdagen. 
Selv hadde jeg førerkortet og hadde kun kjørt i ruset tilstand to ganger, ja jeg vet at to ganger var for mye.. 
Og selv måtte jeg vente i seks måneder før jeg kunne søke om førerkort igjen. Dette var er forferdelig straff, med tanke på at jeg måtte ha den til jobben jeg hadde når jeg kom ut av behandlingen. Men så fikk jeg forklart om statestikken om hvor mange som holder seg rusfri etter behandling og skjønte hvorfor jeg ble fratatt førerkortet. 

 Som jeg sa så var min hjelp (trodde jeg) det å fysisk skade meg, og senere fikk jeg mannet meg opp til å fortelle legen at jeg trengte hjelp, 
og selv stod jeg der foran pulten hans og slo i bordet om at jeg har bestemt meg, legg meg inn nå før jeg ombestemmer meg jeg vil slutte å ruse meg. 
og innen en time var jeg innlagt på ARA. Etter at tingene hadde forsvunnet ut av kroppen min de fjorten dagene jeg var der, ble jeg sendt videre til kr.sand 
inn på en plass der vi skulle kunne se skaden vi hadde påført familie og venner, der vi skulle få selvinnsikt og lære hvordan sto imot rus-miljøet.

Plassen het Basis og kun de som virkelig var bestemt på slutte med rus ble lagt inn der, og der skulle man være i alt fra fem til syv uker også gå videre til en annen type behandling. Inne på basis blir man satt i en gruppe, en gruppe som skal bli kjent med deg personlig og upersonlig, denne gruppen skal ta deg for det du har gjort ved å fortelle sine synspunkter på dine handlinger, denne gruppen skal fortelle opplevelsen de har av deg nå og hvordan du opplever deg som ruset. Gruppen blir til slutt din påkjenning og din hverdag som du tilhører og gruppen sammen med den grensesettingen de har på basis så klarer åtti prosent seg med å bli rusfri, her får du høre sterke livshistorier og man skal ta farvel med sitt gamle rus liv og si hei til sitt nye liv uten rusen. 
Man for også høre familien sin brette ut om opplevelser og følelser de har om deg da du ruset deg foran alle andre i gruppen med familien, 
for meg var det den psykiske knekken da min familie fortalte hvor manipulerende, truende, jeg var og hvordan hver dag var en redsel, skam for dem. 
Hvordan jeg gav min familie smerte, hvordan folk hadde omtalt familiens rykte og hvordan jeg skadet fremtiden til de jeg hadde rundt meg. 
Etter dette møte så skulle man neste dag skrive ett personlig brev som skulle komme fra hjertet om hvordan man reagerte ved det familien sa, hvordan man skulle forandre seg og hvordan man kunne bli en bedre person ut ifra handlinger og følelser.
Men mest av alt hvordan man kunne få familiens kjærlighet og tro tilbake. 

Etter syv harde uker ble jeg sendt videre til halveis-huset i kr.sand her skulle man klare å stå på egne bein og prøve å leve etter samfunnets regler, 
man fikk daglige oppgaver og enste regelen var at man skulle være inne i huset innen den og den klokkeslettet og aldri bringe inn rusmidler. 
etter tre måneder på rehabiliteringen så gikk ferden hjem til en redd familie som var usikker på hvem som kom hjem, 
var det en ny sønn med bedre livsmot og andre fordommer, eller var det kun ett skuespill av en person som utnyttet alt?

#Behandling #Helse #Møte #Hjelp #Mestring #Blogg #Juni #2017 #Verdi #Mentalt #Følelse #Norge #Helg

hits